STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del10 *Sigve Lauvaas

Astrup10-Ill.

37.

FORANDRING

Verdensbilde er i forandring,

Gradvis, og i store sprang.

Før reiste vi med hest og kjerre.

Nå reiser vi med fly

Med billigbillett til Paris eller Hawaii.

Alle kontinent er åpne,

Og menneskene er mer rastløse,

Språket er flytende.

Et tastetrykk, så er vi på andre siden

Med frokost i det grønne.

Vi er mer sårbare enn før.

Nå bor vi i store byer med trikk

Og supermarked, og får alt vi trenger,

Som stadig er mer luksus.

Å dyrke mat vet vi ikke hva er.

FLY

Vinteren har fløyet.

Strømmen av vårluft presser på.

Marssnøen går i en elv.

Nå slipper solen til,

Og vår forunderlige reise

Går videre til april,

Med hvitveis og krokus.

Våren flyr inn i våre hjerter,

Og solvarmen kommer på innsiden

Som en kjær venn.

Vi sprader i byen, og i parken

Som åpner sine grønne blad

Med et smil.

Vi flyr fruktblomstring i mai,

Og vårt hjerte banker

For den ene, som har sett oss.

38.

KVELD

Det er kveld ved bålet.

Jeg er en liten maur.

Jeg strever dagen lang med strå

Og holder meg i form.

Det er så bra å være her.

Jeg varmer kroppen min.

Når mørket slipper til i kveld,

Så sover jeg og drømmer

At lyset snart skal vekke meg

Gjennom barnålene.

Jeg kravler flere mil

Før arbeidsdagen slutter.
Da griper jeg til grasrota

Og kjenner at jorda er varm,

Og det er sommerkveld ved bålet.

Den visdommen vi jobber etter

Er blitt til gjennom mange år.

Vi strever for hus og hjem,

Og skal aldri gi opp,

For dronningen fortjener det.

FAMILIE

Glad for familien.

Det er viktig å ha noen

Å være glad i, komme hjem til

Når livet butter på.

Det er viktig med en åpen dør

Hos sine egne, kjenne varmen

Gjennom kropp og sjel.

De som har en mor og en far

Og søsken, og venneflokk,

Lever i stor rikdom.

39.

SANG

Sangen til det rene vannet,

Må bli en sang i vårt hjerte.

Vi må lytte til kilden

Som renner friskt, som blodet i kroppen,

Og pleier oss med visdom.

Vi må synge som morgensolen

Som vekker oss, og gyller våre steg

Inn i en ny verden.

Om vi er motløse, lammet,

Gir solen friskt mot,

Og vi kan begynne med nye krefter.

Syng for meg om landskapet,

Og fjellene fra barndommen.

Syng for meg den springende latteren

Og leken ved bålet Sant Hans kvelden,

Da vi holdt hverandre i hendene

Og det ble månelyst.

KRAFT

Der er kraft i ordet.

Profetiene gir kraft.

Velsignelsen holder oss høyt

Som stjerner på himmelbuen.

Kjærligheten gir kraft,

Og vannet gir kraft

Så vi ikke tørker ut som en blomst

I solvarmen, i glemselens hav.

Kraften holder oss i live

Og får huden til å puste,

Leppene til å synge.

Kraften farger landskapet

Så vi kan se Gud.

40.

INNHØSTING

Bered veien

Hvor alle folkeslag kan vandre fritt

Og etterlate seg spor

Med gylne omriss og stempel.

La skredderen sy nye klær,

Så alle kan vise seg frem i lyset,

Der hveteåkeren stråler mot høst

Og de glade enker plukker aks

For en ny vinter.

Når kornet høstes inn

Går mannen ut i den friske luften,

Og takker den mektige for alt

Til beitemarkene er tomme

Og alle må søke ly for regnet.

BÅL

Brennende busker, bål i natten

Blir til morgenrøde.

Og oliventrærne smiler med bær og blad

Til tempelet er ferdig

Og alle kan synge i fjellet.

Byen utvider sine grenser

Og vokser i høyden som fyrtårn.

Skjønnere enn myrull og friske bekker,

Synger de utvalgte.

Folk strømmer til bålet

Og kranser bålet som gresshopper

I lyset av måne og sol.

Men etter solnedgang er alt stille

Og bålet slokner.

Bare konstruksjonen er igjen

Som aske og støv.

Når de døde våkner

Skal freden være endeløs,

Og alle skal bære gullnøkkelen

Til paradis.

Astrup11.Ill.

STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del9 *Sigve Lauvaas

Astrup9-Ill.

34.

STILLE NATT

Det første skritt alene.

Jeg venter i skumringstimen.

Det puster i gras og vier.

Natten er klam og søt.

Jeg venter ved månegrinden.

Natten er stille som fjell.

Bare litt sus fra elven.

Så kommer skyer og regn.

Men skumringsgjestene våker,

Og månen er blank og rund.

En underlig glede bobler

I hagen, i paradis.

Natten er stille og hellig.

Jeg møter en engel der.

Tal til mitt hjerte om livet

Før bålet slokner

Og alle hus er tomme.

TID

Det er en annen tid nå.

Tiden tegner kartet, og vi må følge med.

Umettelig må vi speide

Til vi finner det rette motivet.

Så maler vi hverdagen, sekund for sekund.

Det er en annen tid nå,

Med nattlys og våkenetter for barn.

Jeg tenker tilbake på livet,

Og de vanskelige årene, før jeg ble etablert.

Men det er en trøst for alle -

At tiden følger oss hele veien

Og roper oss hjem til slutt.

35.

LENGTER

Jeg lengter etter et rom

Som er passe stort,

Kledd i hvite klær.

Her vil jeg bo,

Og smi mine setninger

Så de kan leve videre.

Jeg lengter etter et vindu

Mot en elv -

Som fosser av liv og lyst.

Her vil jeg dekke et bord

Og se fuglene

Som synger ”god morgen”.

BOLIG

Jeg ser etter et hus med hage,

Hvor jeg kan dyrke mine bær

Og kjenne lukten av jord.

Jeg vil møte deg ved porten

Og lukke deg inn i min verden

Av dikt og drømmer, til huset forfaller

Og det er tid å se etter en leilighet

Med utsikt til et nytt landskap

Med boblebad.

Når føttene ikke klarer mer

Og hode trenger hjelp,

Vil jeg søke meg til et kollektiv,

Eller en plass i solen -

På et gamlehjem med heis

Eller rulletrapp.

 36.

HØST

Høsthimmelen blør.

Forvandlingen skjer.

Som et flaggskip går forvandlingen

Rundt bålet i kveld.

Kan du høre forvandlingen?

Fjellet åpner seg,

Jorden slår dype sprekker.

Overalt jamrer folkene.

Høsten er svart

Grunnvannet blir borte.

Mørke skyer stryker over verden

Som en klam hånd.

VEIEN

Tiden raser fremover.

Jeg tør ikke tenke hva som skjer

Når havet vokser inn i byene,

Der blokkene ruver

Og torghandlerne må gi opp.

Trengselen kommer på veien.

Barn og gamle klamrer seg

Til en fjellhylle,

Mens de unge søker forfeste

Og en trygg havn.

Jeg tør ikke snakke om været.

Vi er som en leirklump i tiden,

Og blir forvandlet i rekordfart,

Til snoren klippes av

Og vi står frosne og ribbet i havgapet,

Der bølgene slår mot land.

STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del8 *Sigve Lauvaas

Astrup8-Ill.

30.

HELLIG

Du som er hellig,

Kom ikke nær meg.

La ikke glansen

Brenne mitt ansikt.

Kom ikke nær meg

Når jeg er ute.

Se meg i speilet,

Og gi meg fred.

Du er min himmel,

Hellige far.

La meg få leve

I skyggen din.

KREFTER

Mine krefter stiger

Mot målet i det fjerne,

Mine vinger seiler i åpen sjø.

I rommet strømmer en flod av stjerner.

Var jeg en gnist i verden,

Ville jeg nok finne veien hjem.

Var jeg et frø i skogen,

Ville jeg vokse med røtter og krone

I Edens hage, i kjærlighet.

Mine krefter stiger når solen stiger.

Jeg elsker alle med kropp og sjel.

Løftene gir meg en dypere visdom.

Alle er søsken, - med nye klær.

Snart kan vi fly

Og gå gjennom stengte dører.

Vi er forvandlet, og kan se den usynlige.

Og kreftene fra rommet er en oase

Til evig tid.

31.

DYP STILLHET

Gå inn i fjellet, på åpne vidder,

Og hør stillhetens dype harpetoner

Som et sukk fra en annen tid.

Hør gråten bak stengte dører av jern.

Det hamrer i kister fra en annen tid.

Noen har vært her før.

Stillheten ligger som rim på marken

Og venter til solen står opp,

Og fjellet skjelver.

INNTA ET MÅLTID

Ordene ligger i vinden,

Brettet ut som fuglevinger.

Et lite ord gir meg trøst.

Jeg skal spise meg mett av lys

Og vente til neste dag.

Hver lysstråle skal være et måltid.

Jeg skal leve ut barndommen

Og samle nye krefter i vinden.

Ordene skal lede meg til orgelmusikk

I et land med melk og honning.

HILSEN

De sa at ord kan vekke opp døde,

Slokke bål, og tenne lys.

Ord kan sette oss på prøve

I en vanskelig tid.

Men bak alle fjell smiler solen.

Den kommer med en gammel hilsen,

Som er like ny hver dag:

I begynnelsen var kjærlighet.

32.

BLOMSTER

Min krukke er full av blomster.

Jeg er ikke ensom mer.
Jeg har ventet lenge på våren.

Så ble det sommer her.

Blomstene spirer og synger.

Vi lever i sol og vind.

Som blomster hvisker vi kjærlig,

Jeg er for evig din.

ØVE

Gå ikke blind i verden.

Øv ditt øye, din fot.

Se hva vi har i vente.

Syng med et hellig mot.

Øv ditt hjerte å hvile,

Tenk livet i kjærlighet.

Stillhet gir nye krefter

Lyset er hellig fred.

HUS

Visdommens hus skinner i mørket.

Lyset fra skriften er porten

Som åpner vår hjertedør.

Huset har en hellig kledning

Som lyser over hele verden.

Visdommens hus er sjelen

I en ny virkelighet,

Der alle mennesker er lys

Som aldri slokner.

 33.

STILLE

Nå er alt stille.

Det er stille.

Stillheten beveger oss,

Hvisker navnet.

Østhimmelen er stille.

Små skyer driver

På åpent hav.

Månen er god og rund.

Stille kommer stjernene

Bak gardinet.

De åpner øynene mine,

Og jeg lengter hjem.

Stille kommer kvinnen til brønnen.

Ingen skal se spor.

Hun er ung og vakker,

Og brønnen er dyp.

Stille kommer natten

Og legger sitt teppe over oss.

Vi skal sove nå.

Stille rusler elgen over tunet.

VENTER

Jeg sover, og venter på dagen

At noe stort skal skje.

Jeg venter den glade enke

Skal komme med vann og brød.

Jeg sover, og planter i jorden

Et lite epletre.

Jeg drømmer høstgule åkrer,

Og lys fra et himmelbål.

STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del7 *Sigve Lauvaas

Astrup7-Ill.

25.

GREINER

Hendene er greiner,

Kroppen er stammen.

Lyset er kronen.

Vi retter våre hender opp i lyset,

Så blodet kan strømme fritt

Og hjertene kan boble av glede.

Vi fanger lysdråper i luften

Og bærer dem frem

Som gylne perler.

Greiner vokser til, og gamle knekkes

Og kastes på bålet.

Men vi er i sjelens rom

Og tørster.

Vi trekkes mot jorden

Som vær og vind, og sollys.

Vi tar imot nåden,

Som er uten grenser.

Men en dag kan vi bade i Eden

Og spise hellig frukt.

KLOKKER

Klokkene i tårnet spiller.

Klokkene tikker år etter år,

Mens vi tråkker videre på stien.

Klokkene kimer vår og høst

Og skaper stemning i naturen.

Landskapet smiler og ler

Før regnet kommer.

Klokkene løfter menneskene

Til en sokkel med navn.

Her lever barnet i nåde.

26.  

DAGEN

Jeg åpner dagen med en sang,

Og slukker lyset med en sang.

Jeg løfter fargeskrinet

Og maler landskapet i drømmer.

Jeg åpner dagen uten frykt

Og går igjennom stengte rom.

Jeg samler inntrykk i mitt hjerte

Så veien frem blir tydelig.

Jeg ser dagens kappe henge ned,

Og fuglene kan synge fritt.

Her løftes sol i alle fjell,

Og jeg er født i kjærlighet.

NATT

Natten kommer inn,

Og vi tar imot den lange kjolen.

Vi beveger oss i det fargeløse rommet

Til vi legger oss

På en madrass som venter.

Og tankene glir av,

Og vi kan male verden i drømmer

Til ansiktet lyser av sol.

Da er det tid for å stå opp

Og lytte etter fuglene

I det velkjente landskapet.

SY BILDER

Jeg syr over og under, frem og tilbake,

Til alle sømmer er festet

Og jeg kan ta kappen på.

Jeg ser at tråden holder, og går ut.

Her er et lite bilde, et tuntre i morgensol.

27.

VIDERE

Jeg vandrer videre

Fra morgenens første glød,

Til solens rikdom setter oss på prøve

Under tidens mørke tak.

Jeg vandrer gjennom stengte dører

Til livets katedral,

Der vinden hilser vann og brød

I lyset av en stjernesol.

Jeg vandrer i frihet, uten frykt,

Og kommer frem til rosekransen,

Som tiggere må gå forbi

Før porten åpner seg.

Jeg vandrer gjennom dag og natt.

Jeg er et barn i verden,

Der livet under himmelgull

Har hjerterom og møteplass.

Her blåser nå en evig vind.

Jeg vandrer trygt i kongens klær.

Når lyset svinner, er døren åpen

For alle folk – i kjærlighet.

FUGL

Fuglene synger

Om en skjelvende glede,

Om fryd over vårens lys.

Fuglene drømmer den nye dagen,

Og synger om fred.

Stillheten senker seg,

Fuglene er i skjul.

Men bølger av lys åpner døren

Til fuglenes morgensang 

I en ny tid.

28.

LAUV

Lauvet luter mot steingjerde

Og henger med klokkene

Til vinden slår tilbake

Med sitt veldige klaver.

Det bruser i lauv over jorden

Når snøen tiner i fjell,

Og dalen er mett og frodig

Av sol til sitt sommerhus.

Lauvet lyser og vinker ditt navn

Og speiler sitt ansikt av.

Favn meg i aften, i sol og regn.

Jeg er som en elvebåt.

HESTENE I REGNET

Hestene står i regnet

Og luter sin sterke rygg.

Det lyser i vann ved foten.

Det fosser en liten bekk.

Regnet danser mot havet,

Og latteren kimer i fjell.

Fuglenes nebb er stille.

Høsten kommer igjen.

Det regner, og skyene roper

Med lysglimt og torebrak.

Bonden velsigner kornet,

Som barnet i sitt slott.

Hestene står ved grinden

Og måler oktoberregn.

Snart raser Skarvefjellet

Og hestene får fred.

29.

LIVET

Tunge av å bære

Kommer vi til leiren.

Teltet er klart.

Vi skal flytte inn.

Utenfor er bålet,

Og solen henger ned.

Begge er utslitt.

Nå vil vi sove.

Visdommen roper

Navnet i natten.

Stjernene blinker.

Livet er skjørt.

Venner har pakket.

Alle skal rydde.

Veien er bratt.

Vi bærer vår bør.

Tilbake i byen

Med evige planer.

Vi skal gå foran

Og lyse veien.

Kroppen er teltet.

Hjerte forteller:

Her skal vi leve

Til klokkene slår.

SAMMEN

Vi lukker opp vår dør for latter,

Og er sammen om et barn, et håp.

Vi deler livet - noen sekunder,

Og frykter ingenting. 

Men speilet forteller

Vi er i samme båt. 

STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del6 *Sigve Lauvaas

Astrup6-Ill.

22.

VISE

Jeg er glad når du er glad

Og skjelver når du skjelver.

Det er som vind i lyng og gras.

Vi følger med i dansen.

Når dine øyne ser på meg,

Så slår mitt hjerte heftig.

Men når ditt hjerte gråter enn,

Så vil jeg gjerne trøste.

Hver time er et mysterium.

Min elskede, jeg drømmer.

Du løfter meg av kjærlighet

Og gir meg vann fra brønnen.

FUGLER

I begynnelsen var fuglene

Og morgenlyset.

Nå er det bare fuglene jeg hører.

De kommer fra sin verden

Og åpner livets port.

De synger nydelige sanger

Om kjærlighet.

Fuglene er mer enn trøst,

De drikker av mitt hjerteblod.

Jeg gir dem alt.

Så håper jeg på vår igjen.

Da synger fuglene min sang

Om sommersol,

Og vind fra vest.

  

23. 

EROBRE

Skal du erobre et land,

Ta til deg et stykke jord?

Da må du gå på de gamle stier

Klatre i fjellet og kysse graset.

Du må lære om alt som vokser og gror,

Så du kjenner landskapet,

Fra begynnelsen.

Da kan du åpne dine lepper.

Den som kjenner fuglenes sang,

Blomstene på marken, og trærne som bølger,

Kan vinne hele jorden

Med et smil.

SANG

Gjennom deg kan jeg åpne min munn,

Og synge mine sanger.

Vi er hender og hjerter i verden

Som møtes til dans i solen.

Vi er høylytte, og svinger oss som trær.

Jeg ser gjennom gitteret av lys og tåke,

Endeløse ord trille frem i dagen

Som barnevogner.

De kommer ustanselig opp i lyset

Og bekrefter sin høye stamme.

Vi berører hverandre med hendene,

Og de fremmede vinker når jeg går.

Redselen er borte, tårene er forvandlet til smil.

De skitne klærne er blitt rene

I ordene som lyser over oss dag og natt.

Hjertene synger en ny sang,

Og føttene danser på grønne enger.

Vi er kommet nærmere hverandre.

24.

RØK

Røken sprer seg,

Fuglene tier,

Luften er tett og kvalm.

Himmelen maler kobber

Over et trofast fjell.

Her brenner et bål i vinden.

Snart slokkes alle lys,

Og jeg sitter igjen alene

Og ser på de nakne skyer.

Det blir ikke regn i kveld.

FANGET

Vi er fanget av lyset,

Og metter våre øyne med lysdråper.

Tunge som bly ligger vi i graset.

Vi er fanget på jorden,

Og kan ikke fly til en annen planet.

Vi folder våre hender

Og ser tidens tann i alt.

Dette er vårt liv

Som er i forandring.

Vi er bundet på hender og føtter

Til tidens hjul, som traver på veiene

Og roper i gatene.

Våre lepper er tørre av ord,

Våre hender er svette,

Våre øyne er fullt av tårer.

Vi er barn i en vanskelig tid,

Og kan ikke flykte.

Dette er vårt liv.

  

STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del5 *Sigve Lauvaas

Astrup5-Ill

18.

ET HJERTE

Hva vet et hjerte om seg selv,

Om tid og rom?

Hvem kjenner den innerste tanke,

Og kan språket til alle folk?

Et hjerte er sydd for den ene,

Vevd i kjærlighetens ull.

Det skinner i sol over bøen,

En hilsen til mor og far.

HUS

Mitt hjerte er kjærlighetens hus.

Jeg lever og lyser for andre.

Jeg bor i mitt hjerte som konge og prins,

Og gir av meg selv, i tid og rom,

Til mørket faller i tunet.

Mitt hjerte skal lyse i hundre år,

Og være et fyrtårn i verden.

Og i sorgens time, når klokkene slår,

Vil jeg triumfere mot målet -

Mens fjell og tinde må stupe.

FRIHET

Vi vandrer i gatene hånd i hånd

Og spiller på mange strenger.

Vi er som en skare av sjel og ånd

Som gleder seg over lyset.

Vi elsker hverandre, og søker trøst

I navnet som aldri svikter.

Vi gir av hverandre kjærlighet,

Som lyser av fred til alle.

19. 

BÅLET BRENNER

Bålet brenner, bålet brenner.

Livet er et lite bål.

Ingen skal få slukke lyset

Mens vi lever her.

Alle barn må kjenne varme

Fra et bål, fra sine egne.

Vi er søsken. Det er skrevet:

Vi er lys og salt på jord.

PAKKE

Vi pakker bilder og minnebøker,

Og tiden som har vært.

Vi pakker alt vi eier, og flytter

Til et sted vi ikke kjenner.

Vi er selv et flyttelass.

Hele kroppen skal vi flytte,

Pakke sammen krims og krams.

Alt vi dyrket, alt vi gjorde

Er til gjenbruk, og til salgs.

Pakke, pakke, det er livet.

Pakke opp og pakke ned.

Hvert et oppbrudd roper pakking.

Vi skal pakke til vi dør.

MINE BØKER

Alle mine bøker ligger nå i esker,

Pent oppstablet, lag for lag.

Hver tittel, alle emner hvisker

Håp og tro, og kjærlighet.

Jeg har esker, hvite esker fra livet.

Alt er bundet til en perm med påskrift.       

Deg til ære. - Tilegnet mine hjertebarn.

20.

GRENSER

Hvor går grensene i rommet?

Kan vi spille fiolin?

Hvor er maleren og snekkeren

I landskapet?

Jeg vil vandre under himmellys,

Og følge veien din.

Jeg søker grenser oppå fjellet,

Merkesteiner for et land.

Språket kan de synge i rommet,

Som de lærte fritt som barn.

Jeg vil spille fiolin.

Vi skal våkne ved en grense,

Speide veien frem.

Vi skal gå igjennom stengte dører,

Og møte nye venner -

Før vi speiler oss i himmellyset,

Der kongen er.

ASTRID

Astrid, Astrid, så fin du er.

Så vakker kjole du har.

Du smiler, Astrid. Så god og snill

Er ingen Astrid jeg kjenner til.

Og du er mitt barnebarn.

Astrid har øyne som speider og ler.

Hun tenker med kraft på alt.

Den verden som åpner seg mer og mer,

Er rommet, og byen vår.

Her går denne prinsessen og tenker sitt.

Hun stoler på mor og far.

Men barnet blir voksen, og tiden flyr.

I slottet er kjærlighet. -

Det er som et eventyr.

21.

DITT LYS

Jeg skriver om din latter

Og ditt lyse sinn,

Som sletter håpløshet og fortvilelse.

I din nærhet skjelver mitt hjerte.

Din kjærlighet er uforanderlig.

Du skaper mot i sjelen

Og får blomstene frem av jorden.

De slår ut sine vinger og flyr.

Du er min skatt, den ene.

Trass sykdom, elsker jeg deg,

Og holder deg høyt, som en stjerne.

Ditt lys hviler over meg.

Du er en gnist i mitt hjerte

Som får meg til å se klart.

Dine øyne er dypere enn havet.

Du er prøvet i lidelser,

Men overvinner alt.

Dødens brodd kjenner du ikke.

Nå lever du i en sjø av lys,

Og ditt hjerte hører evighetens stemme.

Din ånd er min styrke.

Du lyser som solens lys, og trøster.

Du bærer kjærlighetens røst i din munn

Og dine hender er rene.

For meg er du elskelig, god og skjønn,

Jeg bøyer meg dypt i støvet,

Og kysser min engel.

ELSKEDE

Min elskede vet ikke hvor jeg kommer fra.

Men hun er glad, og jeg skjelver.

Det er fred i hennes panne. Hun gir meg sitt ja.

Jeg vet ikke om jeg drømmer?

Min elskede sover nå, 
Og det er sommer.