STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del10 *Sigve Lauvaas

Astrup10-Ill.

37.

FORANDRING

Verdensbilde er i forandring,

Gradvis, og i store sprang.

Før reiste vi med hest og kjerre.

Nå reiser vi med fly

Med billigbillett til Paris eller Hawaii.

Alle kontinent er åpne,

Og menneskene er mer rastløse,

Språket er flytende.

Et tastetrykk, så er vi på andre siden

Med frokost i det grønne.

Vi er mer sårbare enn før.

Nå bor vi i store byer med trikk

Og supermarked, og får alt vi trenger,

Som stadig er mer luksus.

Å dyrke mat vet vi ikke hva er.

FLY

Vinteren har fløyet.

Strømmen av vårluft presser på.

Marssnøen går i en elv.

Nå slipper solen til,

Og vår forunderlige reise

Går videre til april,

Med hvitveis og krokus.

Våren flyr inn i våre hjerter,

Og solvarmen kommer på innsiden

Som en kjær venn.

Vi sprader i byen, og i parken

Som åpner sine grønne blad

Med et smil.

Vi flyr fruktblomstring i mai,

Og vårt hjerte banker

For den ene, som har sett oss.

38.

KVELD

Det er kveld ved bålet.

Jeg er en liten maur.

Jeg strever dagen lang med strå

Og holder meg i form.

Det er så bra å være her.

Jeg varmer kroppen min.

Når mørket slipper til i kveld,

Så sover jeg og drømmer

At lyset snart skal vekke meg

Gjennom barnålene.

Jeg kravler flere mil

Før arbeidsdagen slutter.
Da griper jeg til grasrota

Og kjenner at jorda er varm,

Og det er sommerkveld ved bålet.

Den visdommen vi jobber etter

Er blitt til gjennom mange år.

Vi strever for hus og hjem,

Og skal aldri gi opp,

For dronningen fortjener det.

FAMILIE

Glad for familien.

Det er viktig å ha noen

Å være glad i, komme hjem til

Når livet butter på.

Det er viktig med en åpen dør

Hos sine egne, kjenne varmen

Gjennom kropp og sjel.

De som har en mor og en far

Og søsken, og venneflokk,

Lever i stor rikdom.

39.

SANG

Sangen til det rene vannet,

Må bli en sang i vårt hjerte.

Vi må lytte til kilden

Som renner friskt, som blodet i kroppen,

Og pleier oss med visdom.

Vi må synge som morgensolen

Som vekker oss, og gyller våre steg

Inn i en ny verden.

Om vi er motløse, lammet,

Gir solen friskt mot,

Og vi kan begynne med nye krefter.

Syng for meg om landskapet,

Og fjellene fra barndommen.

Syng for meg den springende latteren

Og leken ved bålet Sant Hans kvelden,

Da vi holdt hverandre i hendene

Og det ble månelyst.

KRAFT

Der er kraft i ordet.

Profetiene gir kraft.

Velsignelsen holder oss høyt

Som stjerner på himmelbuen.

Kjærligheten gir kraft,

Og vannet gir kraft

Så vi ikke tørker ut som en blomst

I solvarmen, i glemselens hav.

Kraften holder oss i live

Og får huden til å puste,

Leppene til å synge.

Kraften farger landskapet

Så vi kan se Gud.

40.

INNHØSTING

Bered veien

Hvor alle folkeslag kan vandre fritt

Og etterlate seg spor

Med gylne omriss og stempel.

La skredderen sy nye klær,

Så alle kan vise seg frem i lyset,

Der hveteåkeren stråler mot høst

Og de glade enker plukker aks

For en ny vinter.

Når kornet høstes inn

Går mannen ut i den friske luften,

Og takker den mektige for alt

Til beitemarkene er tomme

Og alle må søke ly for regnet.

BÅL

Brennende busker, bål i natten

Blir til morgenrøde.

Og oliventrærne smiler med bær og blad

Til tempelet er ferdig

Og alle kan synge i fjellet.

Byen utvider sine grenser

Og vokser i høyden som fyrtårn.

Skjønnere enn myrull og friske bekker,

Synger de utvalgte.

Folk strømmer til bålet

Og kranser bålet som gresshopper

I lyset av måne og sol.

Men etter solnedgang er alt stille

Og bålet slokner.

Bare konstruksjonen er igjen

Som aske og støv.

Når de døde våkner

Skal freden være endeløs,

Og alle skal bære gullnøkkelen

Til paradis.

Astrup11.Ill.