 |
| Astrup5-Ill |
18.
ET HJERTE
Hva vet
et hjerte om seg selv,
Om tid og
rom?
Hvem
kjenner den innerste tanke,
Og kan
språket til alle folk?
Et hjerte
er sydd for den ene,
Vevd i
kjærlighetens ull.
Det
skinner i sol over bøen,
En hilsen
til mor og far.
HUS
Mitt
hjerte er kjærlighetens hus.
Jeg lever
og lyser for andre.
Jeg bor i
mitt hjerte som konge og prins,
Og gir av
meg selv, i tid og rom,
Til
mørket faller i tunet.
Mitt
hjerte skal lyse i hundre år,
Og være
et fyrtårn i verden.
Og i
sorgens time, når klokkene slår,
Vil jeg
triumfere mot målet -
Mens
fjell og tinde må stupe.
FRIHET
Vi
vandrer i gatene hånd i hånd
Og
spiller på mange strenger.
Vi er som
en skare av sjel og ånd
Som
gleder seg over lyset.
Vi elsker
hverandre, og søker trøst
I navnet
som aldri svikter.
Vi gir av
hverandre kjærlighet,
Som lyser
av fred til alle.
19.
BÅLET
BRENNER
Bålet
brenner, bålet brenner.
Livet er
et lite bål.
Ingen
skal få slukke lyset
Mens vi
lever her.
Alle barn
må kjenne varme
Fra et
bål, fra sine egne.
Vi er
søsken. Det er skrevet:
Vi er lys
og salt på jord.
PAKKE
Vi pakker
bilder og minnebøker,
Og tiden
som har vært.
Vi pakker
alt vi eier, og flytter
Til et
sted vi ikke kjenner.
Vi er
selv et flyttelass.
Hele
kroppen skal vi flytte,
Pakke
sammen krims og krams.
Alt vi
dyrket, alt vi gjorde
Er til
gjenbruk, og til salgs.
Pakke,
pakke, det er livet.
Pakke opp
og pakke ned.
Hvert et
oppbrudd roper pakking.
Vi skal
pakke til vi dør.
MINE
BØKER
Alle mine
bøker ligger nå i esker,
Pent
oppstablet, lag for lag.
Hver
tittel, alle emner hvisker
Håp og
tro, og kjærlighet.
Jeg har
esker, hvite esker fra livet.
Alt er
bundet til en perm med påskrift.
Deg til
ære. - Tilegnet mine hjertebarn.
20.
GRENSER
Hvor går
grensene i rommet?
Kan vi
spille fiolin?
Hvor er
maleren og snekkeren
I
landskapet?
Jeg vil
vandre under himmellys,
Og følge
veien din.
Jeg søker
grenser oppå fjellet,
Merkesteiner
for et land.
Språket
kan de synge i rommet,
Som de
lærte fritt som barn.
Jeg vil
spille fiolin.
Vi skal
våkne ved en grense,
Speide
veien frem.
Vi skal
gå igjennom stengte dører,
Og møte nye
venner -
Før vi speiler
oss i himmellyset,
Der kongen
er.
ASTRID
Astrid,
Astrid, så fin du er.
Så vakker
kjole du har.
Du
smiler, Astrid. Så god og snill
Er ingen
Astrid jeg kjenner til.
Og du er
mitt barnebarn.
Astrid
har øyne som speider og ler.
Hun
tenker med kraft på alt.
Den
verden som åpner seg mer og mer,
Er
rommet, og byen vår.
Her går
denne prinsessen og tenker sitt.
Hun
stoler på mor og far.
Men
barnet blir voksen, og tiden flyr.
I slottet
er kjærlighet. -
Det er
som et eventyr.
21.
DITT LYS
Jeg
skriver om din latter
Og ditt
lyse sinn,
Som
sletter håpløshet og fortvilelse.
I din
nærhet skjelver mitt hjerte.
Din
kjærlighet er uforanderlig.
Du skaper
mot i sjelen
Og får
blomstene frem av jorden.
De slår
ut sine vinger og flyr.
Du er min
skatt, den ene.
Trass
sykdom, elsker jeg deg,
Og holder
deg høyt, som en stjerne.
Ditt lys
hviler over meg.
Du er en
gnist i mitt hjerte
Som får
meg til å se klart.
Dine øyne
er dypere enn havet.
Du er
prøvet i lidelser,
Men
overvinner alt.
Dødens
brodd kjenner du ikke.
Nå lever
du i en sjø av lys,
Og ditt
hjerte hører evighetens stemme.
Din ånd
er min styrke.
Du lyser
som solens lys, og trøster.
Du bærer
kjærlighetens røst i din munn
Og dine
hender er rene.
For meg
er du elskelig, god og skjønn,
Jeg bøyer
meg dypt i støvet,
Og kysser
min engel.
ELSKEDE
Min
elskede vet ikke hvor jeg kommer fra.
Men hun
er glad, og jeg skjelver.
Det er
fred i hennes panne. Hun gir meg sitt ja.
Jeg vet
ikke om jeg drømmer?
Min
elskede sover nå, Og det er sommer.
No comments:
Post a Comment