 |
| Astrup6-Ill. |
22.
VISE
Jeg er
glad når du er glad
Og
skjelver når du skjelver.
Det er
som vind i lyng og gras.
Vi følger
med i dansen.
Når dine
øyne ser på meg,
Så slår
mitt hjerte heftig.
Men når
ditt hjerte gråter enn,
Så vil
jeg gjerne trøste.
Hver time
er et mysterium.
Min
elskede, jeg drømmer.
Du løfter
meg av kjærlighet
Og gir
meg vann fra brønnen.
FUGLER
I
begynnelsen var fuglene
Og
morgenlyset.
Nå er det
bare fuglene jeg hører.
De kommer
fra sin verden
Og åpner
livets port.
De synger
nydelige sanger
Om kjærlighet.
Fuglene
er mer enn trøst,
De
drikker av mitt hjerteblod.
Jeg gir
dem alt.
Så håper
jeg på vår igjen.
Da synger
fuglene min sang
Om sommersol,
Og vind
fra vest.
23.
EROBRE
Skal du
erobre et land,
Ta til
deg et stykke jord?
Da må du
gå på de gamle stier
Klatre i
fjellet og kysse graset.
Du må
lære om alt som vokser og gror,
Så du
kjenner landskapet,
Fra
begynnelsen.
Da kan du
åpne dine lepper.
Den som
kjenner fuglenes sang,
Blomstene
på marken, og trærne som bølger,
Kan vinne
hele jorden
Med et smil.
SANG
Gjennom
deg kan jeg åpne min munn,
Og synge
mine sanger.
Vi er
hender og hjerter i verden
Som møtes
til dans i solen.
Vi er
høylytte, og svinger oss som trær.
Jeg ser
gjennom gitteret av lys og tåke,
Endeløse
ord trille frem i dagen
Som barnevogner.
De kommer
ustanselig opp i lyset
Og
bekrefter sin høye stamme.
Vi
berører hverandre med hendene,
Og de
fremmede vinker når jeg går.
Redselen
er borte, tårene er forvandlet til smil.
De skitne
klærne er blitt rene
I ordene
som lyser over oss dag og natt.
Hjertene
synger en ny sang,
Og
føttene danser på grønne enger.
Vi er
kommet nærmere hverandre.
24.
RØK
Røken
sprer seg,
Fuglene
tier,
Luften er
tett og kvalm.
Himmelen
maler kobber
Over et
trofast fjell.
Her
brenner et bål i vinden.
Snart
slokkes alle lys,
Og jeg
sitter igjen alene
Og ser på
de nakne skyer.
Det blir
ikke regn i kveld.
FANGET
Vi er
fanget av lyset,
Og metter
våre øyne med lysdråper.
Tunge som
bly ligger vi i graset.
Vi er
fanget på jorden,
Og kan
ikke fly til en annen planet.
Vi folder
våre hender
Og ser
tidens tann i alt.
Dette er
vårt liv
Som er i
forandring.
Vi er
bundet på hender og føtter
Til
tidens hjul, som traver på veiene
Og roper
i gatene.
Våre
lepper er tørre av ord,
Våre
hender er svette,
Våre øyne
er fullt av tårer.
Vi er
barn i en vanskelig tid,
Og kan
ikke flykte.
Dette er
vårt liv.
No comments:
Post a Comment