 |
| Astrup3-Ill |
10.
ROPET
Lyset
ropte meg hjem
Og gav
meg et ansikt, en munn.
Jorden
ligger brakk og tom
Og venter
på barnet sitt.
Lyset
roper i alt jeg gjør,
Og holder
hendene ut.
Jeg gir
tilbake en hjertedør
Som er
åpen for drøm og dikt.
Lyset
roper kjærlighet
Og løfter
meg opp til seg.
Lykkelig
går jeg på denne jord
Og lytter
til stemmen din.
GRÅT
Gråt meg
over fjellet,
Gråt meg
til verdens ende.
Gråt meg
hjem til en blomstereng,
Og gi meg
sol.
Gråt meg
til kornåkeren din,
Så jeg
kan spise meg mett.
Gråt meg
med harpestrenger
Til vår
igjen.
Gråt
mellom naust og brygger
Til hvite
seil.
Gråt meg
over havet i båten din,
Og vis
meg den rette lei.
Gråt meg
hjem,
Og løft
meg frem i lyset
Så jeg
kan male navnet ditt
Og se
ditt bilde.
Du er
mitt speil fra begynnelsen
Til våren
kommer igjen.
11.
BJØRK
Jeg er en
bjørk i sol og vind,
Og
kransen min er lauvet.
Jeg
vinker, spør, og svarer selv.
Jeg er en
bjørk i livet.
Fra
morgenstund til sene kveld
Kan du se
mine greiner,
Og stammen
min er hvit og rein.
Jeg kler
meg etter været.
Jeg
drikker saft fra jordens vin
Og
strekker meg mot stjerner.
Og luften
din tar frøet med
Til alle
verdens ender.
Jeg er
bereist, og vokser fritt.
Jeg er en
bjørk i skogen.
Jeg
drikker tidens lys og regn
Og hilser
dypt om våren.
LAMPE
Når solen
er en lampe
Og
fjellet er en fot,
Da kan
jeg nok bevege meg på veien.
Når
visdommen er en stjerne
Som lyser
i hjertet mitt,
Da kan
jeg nok være konge i livet.
Jeg
løfter hatten av og hilser navnet ditt.
Jeg er
nok ingen engel,
Men lyset
har jeg med.
Jeg har
en lampe over fjellet i det fjerne
Som lyser
kjærlighet og fred.
Det er
min evig grønne ungdom
Jeg vil
synge.
12.
DRÅPER
Som to
dråper vann
Kan vi
synge i kor,
Som trær
kan vi spille på veien.
En sjø er
et kar med dråper i,
Og havet
er verdens ende.
Her
bølger dråper fra tidlig til sent.
Det
synger i dråper på havet.
Og liflig
skal dråpene slå mot land
Og vekke
alle som sover.
Jeg
speider i dråper, og speiler meg
Som
fjellet i himmellyset.
ÅR
Nå er
årene lagt inn
Og kornet
er skjært på bøen.
Solen
skinner
Og vinden
banker på døren din,
Og synger
om lykke.
Barndom
og ungdomstiden er gått,
Som toget,
mot natt og tåke.
Nå sitter
jeg i min gyngestol
Og leser
dødsannonser.
Tiden
flyr, august, september,
Så blir
det vinter og silkeføre.
Men
frosten er dypere -
Og
fargene er skallet av.
Ansiktet
blekner. Håret er grått,
Som i
trengselens år.
Men vi
møtes snart igjen.
Det er
siste reis før grensen,
Og vi kan
sitte sammen på toget.
13.
FJELL
Ved bålet
renner en bekk,
Og
fjellet er like bak.
Luften er
ren og blank
Fra lyset
i bålet mitt.
Fjellet
bak alle fjell
Skjelver
i mantelen sin.
Det
dirrer i jord og elv
Og skogen
brenner vekk.
Solnedgangen
er fin.
Det
dogger i fjell og eng.
Vinden er
ganske spak,
Og månen
kommer igjen.
Fjellet
er kunst i drøm,
En søyle
av lys og kraft.
Det
dirrer i ufødt liv.
Her
skulle jeg ha vært.
NATT
Natten
kommer rolig som en mor
Og favner
alle små.
Og alle
lamper blinker tett
I huset
til de tusen millioner barn
Som sover
til en deilig dag
Med frukt
og grønt.
Natten er
en etasje opp,
Med
månelys.
Natten
venter til klokken slår,
Så alle
får en hvilestund
Før dagen
kommer inn
Med sol
og regn og gummihjul,
Som
reiser over alle hav.
Og nå er
natten over.
No comments:
Post a Comment