 |
| Astrup4-Ill. |
14.
FROST
Vinteren
venter ved døren.
Den
slipper nok ikke inn.
Frosten
skal være ute
Og vinke
til vennen min.
Jeg ser
gjennom kjøkkenglaset.
Vinden
roper mitt navn.
Så kommer
vintersnøen,
Og vidden
er metertykk alt.
Frosten
graver i tunet,
Og blir tykkere
dag for dag.
Snart
fryser elven og havet.
Inne
gløder kjærlighet.
Vinden
forteller sannhet.
Vi blir
ikke yngre med årene.
La
vedovnen brake og brenne.
Til våren
er sorgene glemt.
BARN
Hvert
barn er et aks, et sollys
Som lever
og skaper liv.
Hvert
barn er en liten verden
Med
kuppel og sjelelys.
Hvert
barn har åpne armer,
Som akset
i åkeren sin.
Se,
barnet lyser fra jorden,
Som
hender, som blomsterfrø.
Det roper
i alt det skapte,
Navnet
til far og mor.
Og barnet
kommer i engledrakt
Med fred over
alle grenser.
15.
ADRESSE
Gaten har
du gått forbi,
Fjellet
har du fløyet før.
Hils din
nabo, du er fri.
Ingen
tenker hva du gjør.
Stengt er
døren, veien sperret.
Vi må
stoppe, vende om.
La oss
finne rett adresse,
Pynte
oss, og reise hurtig
Til vi
finner sted og rom.
KONTAKT
Har du
noen å være glad i,
En å
elske som din venn?
Har du
far og mor og søsken,
Trenger
du en åpen dør?
Ta
kontakt, og jeg kan hjelpe.
Min
adresse er som før.
GI
Hun gav
alt til sine egne,
All sin
varme gav hun bort.
Barn og
barnebarn fikk omsorg,
Og
venneflokken, den ble stor.
Om hele
livet var en reise?
Hun gav
alt i navnet ditt.
Lyset gav
hun til de andre,
Og hjerte
brant for himmelen.
Hun
tenkte vann og brød til barna
Og
kjærlighet i Jesu navn.
Hun gav
sitt eget liv i nåde -
Til
tjeneste rundt Herrens bord.
16.
TONER
Toner
sprenger luften.
Felene
danser på voll.
Vinden
synger i gras og trær.
Det er
sommer i tunet,
Og hvite
gjess får unger.
Tonene
preller av gåsa
Og
springer i fløytevals.
Harpestrenger
går dypere
Enn
hjerteklemt,
Der
grunnvannet renner
Og verden
er rolig.
VIND
Vinden
kaller, roper, hoier,
Sender
oss en svarteper.
Vinden
hilser friskt og oier
Som en
gammel mann med gikt.
Vinden
meier over jorden,
Bryter
kvast på fjell og hav.
Huset
faller, byen skjelver.
Det er
storm i Skagerrak.
Vinden
uler, brøler, vinker,
Bøyer
over Glittertind.
Vinden
skaper liv i rommet.
Jeg er
inne, bak en mur.
Vinden
tar seg vel til rette,
Som en
konge over jord.
Alt som
er kan vinden hamre,
Synge,
tale, - til vi dør.
17.
LYS
Lyset
kommer inn til oss
Med
honningblikk,
Og favner
oss,
Og kjæler
alt som er i oss
Fra
fødselen.
Vi løfter
ansiktet mot lyset,
Og tilber
solens klare øye
Med en
takk for sist.
Vi legger
oss på stranden
Med lite
klær, med naken hud,
Så solen
kan få slikke oss
Til den
blir mett.
Lyset
bøyer av til slutt
Og dagen
ebber ut.
Vi går
fra stranden med en bylt,
Og tilber
kroppen til vi dør,
For vi er
selv en gud.
Mens
måker skriker, snur vi oss
Og ser en
liten prins.
Han
synger: Jeg er født på ny,
For jeg
har sett et lys.
Og jeg
skal aldri dø.
SAMMEN
Vi ble
sammen i halvmørke,
Og var
usikker på fremtiden.
Vi reiste
til det ytterste nord,
Og kom
famlende tilbake.
Vi var
sammen på toget til Paris,
Men
jaktet ikke på hverandre.
Vi ble
venner med et smil, -
Og holder
sammen enda.
No comments:
Post a Comment