 |
| Astrup7-Ill. |
25.
GREINER
Hendene
er greiner,
Kroppen
er stammen.
Lyset er
kronen.
Vi retter
våre hender opp i lyset,
Så blodet
kan strømme fritt
Og
hjertene kan boble av glede.
Vi fanger
lysdråper i luften
Og bærer
dem frem
Som gylne
perler.
Greiner
vokser til, og gamle knekkes
Og kastes
på bålet.
Men vi er
i sjelens rom
Og
tørster.
Vi
trekkes mot jorden
Som vær
og vind, og sollys.
Vi tar
imot nåden,
Som er
uten grenser.
Men en
dag kan vi bade i Eden
Og spise
hellig frukt.
KLOKKER
Klokkene
i tårnet spiller.
Klokkene
tikker år etter år,
Mens vi
tråkker videre på stien.
Klokkene
kimer vår og høst
Og skaper
stemning i naturen.
Landskapet
smiler og ler
Før
regnet kommer.
Klokkene
løfter menneskene
Til en
sokkel med navn.
Her lever
barnet i nåde.
26.
DAGEN
Jeg åpner
dagen med en sang,
Og
slukker lyset med en sang.
Jeg
løfter fargeskrinet
Og maler
landskapet i drømmer.
Jeg åpner
dagen uten frykt
Og går
igjennom stengte rom.
Jeg
samler inntrykk i mitt hjerte
Så veien
frem blir tydelig.
Jeg ser
dagens kappe henge ned,
Og
fuglene kan synge fritt.
Her
løftes sol i alle fjell,
Og jeg er
født i kjærlighet.
NATT
Natten
kommer inn,
Og vi tar
imot den lange kjolen.
Vi
beveger oss i det fargeløse rommet
Til vi
legger oss
På en
madrass som venter.
Og
tankene glir av,
Og vi kan
male verden i drømmer
Til
ansiktet lyser av sol.
Da er det
tid for å stå opp
Og lytte
etter fuglene
I det
velkjente landskapet.
SY BILDER
Jeg syr
over og under, frem og tilbake,
Til alle
sømmer er festet
Og jeg
kan ta kappen på.
Jeg ser
at tråden holder, og går ut.
Her er et
lite bilde, et tuntre i morgensol.
27.
VIDERE
Jeg
vandrer videre
Fra
morgenens første glød,
Til
solens rikdom setter oss på prøve
Under
tidens mørke tak.
Jeg
vandrer gjennom stengte dører
Til
livets katedral,
Der
vinden hilser vann og brød
I lyset
av en stjernesol.
Jeg
vandrer i frihet, uten frykt,
Og kommer
frem til rosekransen,
Som
tiggere må gå forbi
Før
porten åpner seg.
Jeg
vandrer gjennom dag og natt.
Jeg er et
barn i verden,
Der livet
under himmelgull
Har hjerterom
og møteplass.
Her
blåser nå en evig vind.
Jeg
vandrer trygt i kongens klær.
Når lyset
svinner, er døren åpen
For alle folk
– i kjærlighet.
FUGL
Fuglene
synger
Om en
skjelvende glede,
Om fryd
over vårens lys.
Fuglene
drømmer den nye dagen,
Og synger
om fred.
Stillheten
senker seg,
Fuglene
er i skjul.
Men
bølger av lys åpner døren
Til
fuglenes morgensang
I en ny tid.
28.
LAUV
Lauvet
luter mot steingjerde
Og henger
med klokkene
Til
vinden slår tilbake
Med sitt
veldige klaver.
Det
bruser i lauv over jorden
Når snøen
tiner i fjell,
Og dalen
er mett og frodig
Av sol til
sitt sommerhus.
Lauvet
lyser og vinker ditt navn
Og
speiler sitt ansikt av.
Favn meg
i aften, i sol og regn.
Jeg er
som en elvebåt.
HESTENE I
REGNET
Hestene
står i regnet
Og luter
sin sterke rygg.
Det lyser
i vann ved foten.
Det
fosser en liten bekk.
Regnet
danser mot havet,
Og
latteren kimer i fjell.
Fuglenes
nebb er stille.
Høsten
kommer igjen.
Det
regner, og skyene roper
Med lysglimt
og torebrak.
Bonden
velsigner kornet,
Som barnet
i sitt slott.
Hestene
står ved grinden
Og måler
oktoberregn.
Snart
raser Skarvefjellet
Og
hestene får fred.
29.
LIVET
Tunge av
å bære
Kommer vi
til leiren.
Teltet er
klart.
Vi skal
flytte inn.
Utenfor er
bålet,
Og solen
henger ned.
Begge er
utslitt.
Nå vil vi
sove.
Visdommen
roper
Navnet i
natten.
Stjernene
blinker.
Livet er
skjørt.
Venner
har pakket.
Alle skal
rydde.
Veien er
bratt.
Vi bærer
vår bør.
Tilbake i
byen
Med evige
planer.
Vi skal
gå foran
Og lyse veien.
Kroppen
er teltet.
Hjerte
forteller:
Her skal
vi leve
Til
klokkene slår.
SAMMEN
Vi lukker
opp vår dør for latter,
Og er
sammen om et barn, et håp.
Vi deler
livet - noen sekunder,
Og
frykter ingenting.
Men speilet forteller
Vi er i
samme båt.
No comments:
Post a Comment