STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del2 *Sigve Lauvaas

Astrup2 *Julinatt i hagen-Ill

5.

BÅT

Båten vinker i sølv og glitter,

Bauger av stål pløyer jordens salt.

Skummet fråder og smelter i havet.

Båten drar ut som en fiskermann.

Bølgene driver og rusker i skroget,

Fosser og stiger ved holmer og skjær.

Hjulspor i sjøen åpner vår tanke.

Lyset er med som skipper i dag.

RENT

Støvet fyker når vi tørker og rydder.

Så la det ligge i ro og fred.

Jeg setter meg i en stol og leser.

Verden er ikke et bedre sted.

Sånn er livet, og ingen er like,

Men alle holder fasaden ren.

Kopperplater på kirketårnet

Lyser på avstand - hellig fred.

JAG

Vi har ikke tid til noe.

Vi jager i vei som en hund.
Mennesker haster i livet,

Og kommer aldri fort nok frem.

Vi rekker ikke over alt,

Men jager videre i hast til møter

Og alt som plager.

Livet går som en karusell,

Og gleden mister sitt ansikt.

Vi jager, uten stans,

Og har ingenting igjen.

6.

HVEM ER?

Er jeg navnløs,

Eller har jeg mange navn?

Er jeg den jeg tror jeg er,

Eller en annen?

Hvem er jeg som går ensom

På denne jord,

Og bærer på en tung bør -

Som hele verden?

Den navnløse har mange navn,

Og et navn har du.

Så kanskje er det meg

Som er den navnløse?

LIV

Et liv fra foster til død.

Et liv løftes frem i dagen,

Og blir en egen klode

Med myriader av stjerner rundt seg.

Hvert menneske er midt i verden

Som en magnet

Andre må forholde seg til.

Sånn er livet.

Sånn er trafikken fra dag til dag.

Vi står i kø for å komme frem,

Men alle kommer frem til slutt.

ARR

Jeg undrer meg over håndflaten

Og porene i fingen

Som er et stempel i passet.

Jeg undrer meg over den ene 

Som skapte alt.

7.

HIMMEL

Himmelen kom ganske tett innpå oss

På bedehuset,

Men skyene lå i luften og presset

Til regnet kom

Og vi måtte kle på oss.

Himmelen over bøkeskogen er åpen,

Og lyser som havet

I gyllent lær og silkebånd.

Jeg er usynlig i mitt lille skall,

Der jeg titter frem og ber

Om en rein jord, og mer varme

Til de kalde hjerter.

Når barna synger kommer himmelen

Tett på huden, som skinner

Som kobber og diamant

Med stjerner over landskapet.

MUSIKK

Alt er blitt til av et frø,

Av gyllen musikk,

Av sol og regn, luft og tid,

Som senker seg i rommet

Som toner av Bach.

Alt er blitt virkelig i ordet,

I musikken som skaper lengsel

I våre hjerter, og skjønnhet

Med pauker og horn,

Klaver og strenger.

Alt er blitt til av høsten

Som gav oss kornet -

Som ble til brød for verden

Som spiller og danser i rommet

Helt til vi sovner.

8.

ELVEN

Elven renner

På fremmede sletter,

Uten et vindpust, uten lyd.

Eleven renner som en mektig puls

Og sier ingenting,

Men mumler i natten når farten øker

Og fuglene har gått til ro.

Elven har en egen sti til havet,

Som venter foss fra fjellet,

Som strekker seg mot skyene

Og møter regnet med kald skulder.

Elven bøyer av og nikker

Til alle håndflater og øyner

Som speider ørret i morgensol

Under høsthimmelen.

HENDER

Dine hender former seg som skåler,

Og du drikker av kilden.

Skipet legger til havn med alt du begjærer,

Og rusler videre

Som en delfin under vann.

Dine hender er flagg og forsoning

For alt som har vært.

Nå kan vi møte venner i tunet,

Og ønske vel møtt.

LIV

Vi lever bak kulissene.

Gardinene er trukket for.

Vi går med solbriller og sjal

Så ingen skal kjenne oss.

Vi er anonyme – fra før Kristi fødsel,

Og bærer en lengsel å komme frem,

Så vi kan se lyset

Og alt som lever og gror.

9. 

BILDE

Lenge før ordene, var bildet

Som en del av oss,

Som symbol på tilværelsen,

Som smykke i landskapet.

Vi var kronen i skapelsen,

Og brøt ut av rammen og rommet.

Vi strekker oss stadig mot nye mål,

Og utvider grensene.

Vi hører løvhenget roper,

Og ser skogen vokse inn i fjellet.

Trærne strekker røttene dypt

Etter grunnvannet.

De er et bilde på oss,

Som stadig vil opp og fram.

Vi må lytte til løvhenget,

Som forteller om livet vår og høst

Og forkynner fred.

ØVE

Vi må øve oss.

Å leve i denne verden er farlig.

Vi må øve ører og øyne,

Så vi kan kjenne terrenget.

Å gå fra mørke til lys, er en utfordring.

For å se, trenger vi lys hver dag.

Vi trenger livsvilje og mot for å overleve.