STILLE RUNDT BÅLET – Poesi 2-15 – Del8 *Sigve Lauvaas

Astrup8-Ill.

30.

HELLIG

Du som er hellig,

Kom ikke nær meg.

La ikke glansen

Brenne mitt ansikt.

Kom ikke nær meg

Når jeg er ute.

Se meg i speilet,

Og gi meg fred.

Du er min himmel,

Hellige far.

La meg få leve

I skyggen din.

KREFTER

Mine krefter stiger

Mot målet i det fjerne,

Mine vinger seiler i åpen sjø.

I rommet strømmer en flod av stjerner.

Var jeg en gnist i verden,

Ville jeg nok finne veien hjem.

Var jeg et frø i skogen,

Ville jeg vokse med røtter og krone

I Edens hage, i kjærlighet.

Mine krefter stiger når solen stiger.

Jeg elsker alle med kropp og sjel.

Løftene gir meg en dypere visdom.

Alle er søsken, - med nye klær.

Snart kan vi fly

Og gå gjennom stengte dører.

Vi er forvandlet, og kan se den usynlige.

Og kreftene fra rommet er en oase

Til evig tid.

31.

DYP STILLHET

Gå inn i fjellet, på åpne vidder,

Og hør stillhetens dype harpetoner

Som et sukk fra en annen tid.

Hør gråten bak stengte dører av jern.

Det hamrer i kister fra en annen tid.

Noen har vært her før.

Stillheten ligger som rim på marken

Og venter til solen står opp,

Og fjellet skjelver.

INNTA ET MÅLTID

Ordene ligger i vinden,

Brettet ut som fuglevinger.

Et lite ord gir meg trøst.

Jeg skal spise meg mett av lys

Og vente til neste dag.

Hver lysstråle skal være et måltid.

Jeg skal leve ut barndommen

Og samle nye krefter i vinden.

Ordene skal lede meg til orgelmusikk

I et land med melk og honning.

HILSEN

De sa at ord kan vekke opp døde,

Slokke bål, og tenne lys.

Ord kan sette oss på prøve

I en vanskelig tid.

Men bak alle fjell smiler solen.

Den kommer med en gammel hilsen,

Som er like ny hver dag:

I begynnelsen var kjærlighet.

32.

BLOMSTER

Min krukke er full av blomster.

Jeg er ikke ensom mer.
Jeg har ventet lenge på våren.

Så ble det sommer her.

Blomstene spirer og synger.

Vi lever i sol og vind.

Som blomster hvisker vi kjærlig,

Jeg er for evig din.

ØVE

Gå ikke blind i verden.

Øv ditt øye, din fot.

Se hva vi har i vente.

Syng med et hellig mot.

Øv ditt hjerte å hvile,

Tenk livet i kjærlighet.

Stillhet gir nye krefter

Lyset er hellig fred.

HUS

Visdommens hus skinner i mørket.

Lyset fra skriften er porten

Som åpner vår hjertedør.

Huset har en hellig kledning

Som lyser over hele verden.

Visdommens hus er sjelen

I en ny virkelighet,

Der alle mennesker er lys

Som aldri slokner.

 33.

STILLE

Nå er alt stille.

Det er stille.

Stillheten beveger oss,

Hvisker navnet.

Østhimmelen er stille.

Små skyer driver

På åpent hav.

Månen er god og rund.

Stille kommer stjernene

Bak gardinet.

De åpner øynene mine,

Og jeg lengter hjem.

Stille kommer kvinnen til brønnen.

Ingen skal se spor.

Hun er ung og vakker,

Og brønnen er dyp.

Stille kommer natten

Og legger sitt teppe over oss.

Vi skal sove nå.

Stille rusler elgen over tunet.

VENTER

Jeg sover, og venter på dagen

At noe stort skal skje.

Jeg venter den glade enke

Skal komme med vann og brød.

Jeg sover, og planter i jorden

Et lite epletre.

Jeg drømmer høstgule åkrer,

Og lys fra et himmelbål.